Image
Inntog av cruiseturister i lille Hellesylt (244 innbyggere). Skipet Iona har kapasitet til 7000 personer inkludert personale.
Iona ved kai i Hellesylt, mai 2025
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Image
Eksklusive ekspedisjonscruise har fått stor utbredelse. Her den franske cruiseisbryteren Le Commandant Charcot i Hornsund på Svalbard. Skipet ble bygget i 2021 ved Vard Søviknes verft og går regelmessige turer helt til Nordpolen i sommerhalvåret. Vinterhalvåret tilbringes i Antarktis.
Le Commandant Charcot
Lisens: CC BY SA 3.0

Cruise er en fornøyelsesreise med turistskip (cruiseskip). Cruise kan vare fra noen få dager til opptil flere måneder. Skipene ligner flytende hoteller, og dagens store skip fungerer ofte som destinasjoner i seg selv. Måltider og noen fritidsaktiviteter om bord inngår vanligvis i tilbudet.

Faktaboks

Uttale

krus

Etymologi
engelsk, egentlig ‘krysse’, det vil si seile frem og tilbake
Også kjent som

krysstokt

Globalt er cruiseanløp særlig konsentrert til Karibia, og Middelhavet, men også nordområdene i Europa (Storbritannia, Østersjøen, Norge, Arktis) og Alaska er viktige regioner. Dessuten har man i 2020-årene sett sterk vekst i Asia (både som marked og som destinasjonsområde).

Lokal påvirkning

Image

Cunard Lines luksusskip, Queen Mary 2, har et mannskap på 1250 og plass til 2600 passasjerer. Skipet, som hadde sin jomfrutur i januar 2004 og kostet nærmere én milliard dollar, skal gi de pengesterke passasjerene en smak av det gamle britiske imperiet.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Cruiseturisme påvirker stedene som besøkes både sosialt, økonomisk og miljømessig. Dette er særlig fremtredende i Karibia og på Sri Lanka, der lokale strategier mangler. Miljøproblemer som følge av cruiseskip inkluderer havforurensning og ødelagte marine habitater, og mange steder lokal luftforurensing. Strengere krav til utslipp har ført til at aktørene i cruisesektoren har investert betydelig i renere teknologier. Videre har stadig flere havner etablert strømforsyningsanlegg (landstrøm).

Forretningsstrategi

Mange lokale samfunn har lite økonomisk utbytte av cruiseanløp fordi tjenester til passasjerene ofte er konsentrert til få leverandører. For å øke inntektene knyttet til havneopphold har mange skip med seg egne guider samt sykler, kajakker og annet utstyr for aktiviteter på land. I noen regioner har cruisefirmaene både private øyer og egne avgrensede områder som besøkssteder. Cruiseskip benytter i liten grad lokale virksomheter for proviantering, drivstoff og andre leveranser og ønsker heller en mest mulig integrert forsyningskjede.

Cruise opererer i praksis i to markeder: et konkurranseutsatt for salg av selve reisene og et monopolistisk mens passasjerene oppholder seg om bord på skipet. En betydelig del av rederienes inntekter er knyttet til salg om bord, inkludert utflukter og andre arrangementer ved anløpsstedene.

Fortrengingseffekter

Anløp av store cruiseskip har fortrengingseffekter for næringsaktører som retter seg mot andre typer turister eller lokal befolkning ved anløpsstedene. Cruisepassasjerene i Norge er blitt litt mer bemidlede enn tidligere og gjør i noe større grad bruk av lokale butikker og serveringssteder. Store cruiseskip har også mange ansatte som kan gå i land. Samtidig er det på flere anløpssteder blitt mer trengsel fordi skipene er blitt større og fordi en økende andel av passasjerene ikke drar på utflukter.

Flere av de største rederiene er tilknyttet cruisealliansene Carnival Cruises og RCCL. Alliansenes deltakere seiler under egne rederinavn/varemerker, men har samlet stor forhandlingsmakt overfor havner, underleverandører og agenter. Terskelen er ofte lav for å flytte skip til andre regioner dersom det er mer lønnsomt eller tjenlig på andre måter.

Cruisenæringen er et eksempel på økonomisk globalisering i reiselivet. Cruise har en rekke driftsmessige fordeler sammenliknet med landbaserte turismenæringer. I flere tilfeller oppnår cruiserederier bedre skattemessige betingelser enn bedrifter som er lokalisert i de områdene som skipene besøker. En studie utført av European Federation for Transport and Environment i 2026 viste at en natt på cruise i Europa blir skattlagt rundt 40 prosent mindre enn en natt på hotell, til tross for at cruise representerer større miljøavtrykk og bidrar mer til overturisme.

En rekke cruiseselskaper er også uavhengige av lokale betingelser med hensyn til arbeidskraft. Til forskjell fra landbaserte virksomheter kan de redusere sesongavhengigheten ved å omplassere skip i tråd med årvisse svingninger i etterspørselen.

I Norge

Cruisetrafikken i Norge ble mer enn doblet i perioden fra 2016 til 2025. I 2025 var det 3900 cruiseskipsanløp som fraktet 1,6 millioner passasjerer til norske havner. Totalt mottok de norske havnene over 6,3 millioner dagsturister fra cruiseskip, ifølge Kystverket.

Den norske havne- og farvannsloven innebærer mottaksplikt for cruiseskip og andre fartøyer dersom en havn har kapasitet. Loven gir likevel handlingsrom for å regulere antall passasjerer som får ankomme havnen. Etter loven kan det også innføres begrensninger for opphold i en havn.

Historie

Image
Cruisebåt i Wachau i Østerrike. Donau er fortsatt viktig ferdselsåre og reiselivsdestinasjon for cruiseturisme i Mellom-Europa, der turister kan besøke en rekke verdensarvsteder og hovedsteder per båt.
Cruisebåt på Donau
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Den første dokumenterte turistkryssingen fant sted i 1867. Moderne kryssinger utviklet seg fra luksuriøse atlanterhavsskip som henvendte seg til velstående passasjerer.

Etter andre verdenskrig rettet cruisenæringen seg mot middelklassen og vokste, fram til konkurranse fra luftfarten i 1950-årene tvang fram omstrukturering. Over tid har cruise utviklet seg til masseturisme (store skip og lavere priser) og konkurrerer dermed i stor grad med tradisjonell charterturisme. Dette henger blant annet sammen med at det internasjonale cruisemarkedet domineres av store aktører som Carnival Corporation (ca. 40 prosent), Royal Caribbean (ca. 20 prosent) og Norwegian Cruise Line (ca. 10 prosent), mens mindre selskaper står for omtrent 30 prosent av global omsetning.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Baker, David & Susan Stockton (2013). Caribbean Cruise Tourism: Issues, Challenges and Sustainability. Studies of Organisational Management & Sustainability 1(2):79-97
  • Clancy, Michael (2017). «Power and profits in the global cruise industry» i Ross K. Dowling & Clare Weeden (red.): Cruise ship tourism, s. 43–56, Wallingford: CABI
  • «2021 State of the Cruise Industry Outlook» – les hos Cruise Lines International Association
  • Dybedal, Petter & Jens Kr. Steen Jacobsen (2019). Mer bærekraftig cruiseturisme – framtidsskisser for cruiseutvikling på Vestlandet. Oslo: Transportøkonomisk institutt.
  • Hoarau-Heemstra, Hindertje, Karin Wigger, Julia Olsen & Laura James (2023). «Cruise tourism destinations: Practices, consequences and the road to sustainability» i Journal of Destination Marketing & Management 30, 100820 – les hos ScienceDirect
  • Palafox-Muñoz, Alejandro & Felipe Rubí-González (2024). «The Challenges of Cruise Tourism in Cozumel, Mexico» i Open Edition Journals 47 – les hos OpenEdition
  • Pointet, Fanny & Leo Tricaud (2026).Floating hotels. Brussel: European Federation for Transport and Environment.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg