de fire store – Store norske leksikon

Mange norske skoler har hatt malerier eller plakater av «De fire store» i klasserommene.

De fire store

Av Ukjent/Lunde skole.

Lisens: Begrenset gjenbruk

«De fire store» er i norsk litteraturhistorie en betegnelse brukt om Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Alexander Kielland og Jonas Lie. De var sentrale skikkelser i norsk litteratur i siste del av 1800-tallet, særlig innenfor realismen og den moderne gjennombruddslitteraturen. Begrepet «de fire store» ble særlig befestet gjennom Gyldendals bruk av betegnelsen i markedsføring og utgivelser.

Bjørnson (1832–1910), Ibsen (1828–1906), Kielland (1849–1906) og Lie (1833–1908) tilhørte i hovedsak samme generasjon og var toneangivende i norsk litterært liv fra 1860-årene til rundt århundreskiftet. De skrev på dansk (senere riksmål) og fikk sine bøker utgitt på det danske forlaget Gyldendal i København. Forfatterskapene spenner over ulike sjangre – drama, romaner, noveller, diktning og sakprosa – men forbindes ofte med realistisk og samfunnskritisk litteratur.

Det er uklart når betegnelsen «de fire store» først oppsto. Uttrykket var i bruk i offentligheten mot slutten av 1890-tallet (for eksempel i Morgenbladet 13. juni 1897).

På begynnelsen av 1900-tallet tok danske Gyldendal betegnelsen i bruk i forbindelse med samleutgaver og markedsføring av forfatterne. Etter hjemkjøpet i 1925, da Gyldendal Norsk Forlag overtok rettighetene til flere norske forfattere fra København, ble betegnelsen videreført og befestet i lærebøker og markedsføring.

Kanonisering og kritikk

I 1914 kom de samlede verkene til både Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie ut i 33 bind. I omtalen fra Drammens Tidende står det at bøkene ble trykket i til sammen 350 000 eksemplarer.

Omtale av samleutgivelser av «de fire store»

Av Drammens Tidende, 4. mai 1914 /Nasjonalbiblioteket.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Bruken av «de fire store» har vært med på å definere hvilke forfattere som har blitt framstilt som særlig sentrale i norsk litteraturhistorie. Nettopp denne kanoniserende funksjonen har gjort uttrykket omstridt.

Det har blant annet blitt påpekt at betegnelsen utelater andre viktige samtidige forfattere, som Amalie Skram, Arne Garborg og Aasmund Olavsson Vinje, samt senere sentrale forfattere, blant dem nobelprisvinnerne Knut Hamsun og Sigrid Undset. Alle de fire tilhørte også samme språklige og sosiale krets: mannlige forfattere som skrev på dansk/riksmål og var tilknyttet samme forlag. Forfattere som skrev på landsmål, eller som sto utenfor det etablerte litterære miljøet, ble dermed ikke inkludert.

I ettertid har betegnelsen «de fire store» fungert som et samlende og forenklende grep i formidlingen av norsk litteraturhistorie, særlig i skoleverket. I moderne litteraturhistorisk forskning betraktes betegnelsen primært som et historisk konstruert kanonbegrep, ikke som en nøytral vurdering av hvem som var de sentrale norske forfatterne på slutten av 1800-tallet.

Annen bruk

I nyere tid har betegnelsen blant annet blitt brukt om de fire største bandene i norsk rock på 1980- og 90-tallet, Raga Rockers, Jokke & Valentinerne, DeLillos og DumDum Boys.

Les mer i Store norske leksikon

Norges litteraturhistorie

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Verk i norsk litteratur

Erik Bjerck Hagen

Professor i litteraturvitenskap, Universitetet i Bergen