fosfin

Ren fosfin er stabil ved romtemperatur, men brenner i luft ved ca. 150 °C. Uren fosfin som inneholder difosfin, P₂H₄, er selvantennelig ved romtemperatur. Den har utpreget reduserende egenskaper og er en svak base. Fosfin kan utvikles i vann og myrer under anaerobebetingelser. Med hydrogenhalogenider HCl, HBr, HI og HF dannes fosfoniumsalter, for eksempel fosfoniumjodid, PH₄I. Teknisk acetylenlukter av fosfin fordi kalsiumkarbidet som brukes, inneholder spor av kalsiumfosfid, Ca₃P₂, som med vann gir fosfin. Denne reaksjonen kan beskrives med følgende reaksjonsligning:

Ca₃P₂ + 6H₂O = 3Ca(OH)₂ + 2PH₃

Fosfin fremstilles industrielt ved disproporsjonering av hvitt fosfor i base. Teknisk fremstilles fosfin ved reaksjon mellom sterke, varme baser og hvitt fosfor. Fosfin forekommer i handelen fylt på stålbeholdere.

Fosfin er utgangsstoff ved mange organiske synteser i forbindelse med impregneringsmidler for beskyttelse mot brann, bensintilsetninger, insekticider, katalysatorer og mer. Fosfin er blitt brukt til gassing av korn- og andre forrådslagre for å beskytte mot mus og andre skadedyr og som fosforgjødsel i veksthusforsøk med reddik, hvete og lignende.

Den maksimale ufarlige arbeidsplasskonsentrasjon av fosfin i atmosfæren ved 8 timers arbeidstid oppgis til 0,15 ppm. Ved en times opphold i fosfinholdig luft er toleransekonsentrasjonen 50–100 ppm. Den øyeblikkelig dødelige konsentrasjon er 400 ppm.

• gass
• uorganisk kjemi