Geyseritt er en bergart dannet av kvarts eller opal utfelt fra varmt vann fra geysirer og varme kilder. Bergarten forekommer som en porøs masse, ofte som en finlaminert avsetning. Rundt varme kilder forekommer geyseritt som regel i en sirkulær sone, typisk på noen meter til ti-meter i radius.
Faktaboks
- Også kjent som
- geysiritt, kiselsinter
- Uttale
-
geyseritt
- Engelsk navn
- geyserite
Geysiritt er godt kjent fra aktive varme kilder i Yellowstone National Park i USA, Island, og Taupo Volcanic Zone på New Zealand. Geyseritt fra inaktive varme kilder kan finnes bevart i sedimentære lagrekker en rekke steder.
Geysiritt består av silika eller kiselsyre, det vil si silisiumdioksid (SiO2). Geyseritt er kiselsinter dannet fra de varmeste kildene, hvor vannet har en temperatur på 75–100 °C. Vannet er som regel grunnvann som blir varmet opp av lokale magmatiske kilder i undergrunnen på steder hvor jordskorpen er tynn. Grunnvannet siger ned langs brudd- og forkastningssystemer, blir varmet opp, løser opp silika og beveger seg så tilbake til overflaten der det avkjøles og feller ut silika. Avsetningene kan ofte ha en vakker struktur som kommer frem i tverrsnitt, gjerne bølgeformet.
Kiselsinter inneholder ofte avtrykk av planter
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.