Mekoprop brukes mot ugress i blant annet eng og beite. Middelet har effekt mot mange ugressarter, men vil også gå ut over rødkløver og andre nyttige engbelgvekster.
Mekoprop er et systemisk ugressmiddel som tas opp gjennom plantens bladverk. Mekoprop blir solgt under flere handelsnavn og inngår ofte i blandingspreparater. Mekoprop er godkjent for bruk i eng, beite, korn og frukthager. Det virker mot mange ugress, men er spesielt nyttig mot vassarve, klengemaure og høymolearter.
Mecoprop-P
ID nummer 282 i EU sin database for aktive substanser i plantevernmidler
Mekoprop hører til ugressmiddelgruppen fenoksysyrer og ble godkjent første gang i Norge i 1958. Den tidlige versjonen av mekoprop, på samme måte som diklorprop, besto av to optiske isomerer, men der bare plussisomeren virket som herbicid. I 1987 ble en forbedret versjon av mekoprop (mekoprop-P) lansert, der bare den aktive isomeren er med. Dermed kunne kjemikaliemengden reduseres, om enn ikke til halvparten så til rundt 60 prosent av den gamle. Siste salgsår for preparater med begge isomerer var i 1996.
Mekoprop er lite persistent og brytes raskt ned i jord. Det er derimot mer persistent i vann, og middelet kan lett lekke ut i bekker og vassdrag. Middelet er moderat giftig for fugler, bier, meitemark og vannlevende organismer. Det er derimot svært giftig for vannlevende planter. Mekoprop er merket som helseskadelig og er farlig å få i seg ved svelging og irriterer øyne og hud. Middelet kan ha langtidseffekter på reproduksjonen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.