Naturfilosofi er en del av filosofien som søker å samle og generalisere de naturvitenskapelige resultater til et sammenhengende syn på naturen, ofte med spekulasjoner ut over resultatene i tillegg. Betegnelsen stammer fra den romerske filosofen Seneca, og brukes ofte om de tidligste greske filosofene (også kalt jonisk naturfilosofi). Begrepet har også blitt brukt om filosofi og naturvitenskap på 1600-, 1700- og 1800-tallet.
naturfilosofi
Jonisk naturfilosofi
Jonisk naturfilosofi er en samlebetegnelse for filosofien til de tidligste greske filosofene på 500-tallet fvt., særlig Thales, Anaximenes og Anaximander. Alle disse var fra Milet på vestkysten av Lilleasia, som da var en del av det greske landskapet Jonia.
Felles for de joniske naturfilosofene er interessen for verdens «urstoff» og de fundamentale prinsippene eller kreftene i kosmos.
- Les mer om jonisk naturfilosofi og antikkens filosofi
Naturfilosofi som betegnelse på naturvitenskap
I engelsktalende land er naturfilosofi (natural philosophy) blitt brukt i betydningen fysikk eller naturvitenskap, dermed var Isaac Newton (1643–1727) professor i naturfilosofi.
Immanuel Kant (1724–1804) aksepterte Newtons mekanistiske naturvitenskap og oppfattet naturfilosofi som den tenkningen som dreier seg om naturvitenskapenes prinsipper a priori.
Friedrich von Schelling (1775–1854) og Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770–1831) utviklet den spekulative naturfilosofien som ville avlede naturen av ånden, og de fremsatte et fullstendig system uten hensyn til erfaringen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.