sprinkleranlegg

Hensikten med sprinkelanlegg er å slokke et branntilløp eller dempe en brann. Det gjør at brannen vanskeligere kan spres seg i brannrommet eller bygningen ellers. Det vil som regel redusere brannskadene på inventar, lagerbeholding og bygget. Ansatte eller beboere kan komme raskt til brannen og om nødvendig bidra med videre brannslukking.

Sprinkelanlegg kan også redde liv ved at de som er truet ved et branntilløp, for eksempel i en bolig eller et bygg over flere etasjer, får lengre tid på å kunne komme seg i sikkerhet. Sprinkelanlegg er ofte koplet opp til brannvesenet nødmeldesentral og kan dermed varsle brannvesenet tidlig.

Sprinkleranlegg er en type overrislingsanlegg. Det finnes en rekke forskjellige varianter. Valg av type avhenger av type brannrisiko, forventet hastighet på brannutviklingen, valgt maksimalt areal som skal kunne brenne, om anlegget er utendørs eller innendørs og graden av fare for vannskader.

Eksempler på ulike typer sprinkleranlegg:

• Våtrørsanlegg, der hele eller deler av rørnettet til sprinkleranlegget er fylt med væske. Slike anlegg brukes i nærings
• Tørrørsanlegg, der hele eller deler av rørnettet til sprinkleranlegget er fylt med luft eller ubrennbar gass under trykk. Tørrørsanlegg benyttes kun der temperaturene er slik at det ikke er forsvarlig å benytte vannfylte rør.
• Fasadesprinkleranlegg, der hensikten er å hindre brannsmitte fra nærliggende bygning, eller å hindre at brann i ett nivå sprer seg til et høyere nivå. Slike anlegg har som oftest en egn kopling hvor brannvesenet kan kople seg på med vannforsyning. Om anlegget er et våtrørsnalegg må det brukes glykol i rørene for å hindre frostsprengning av rørene.
• Punktsprinkler, der ett eller et lite antall sprinklerhoder dekker et særskilt risikofylt eller sårbart område som for eksempel et varmt sted i en produksjonsprosess, i et område med særskilt stor sannsynlighet for antennelse, eller hvor brannfarlige kjemiske prosesser foregår.
• Preaction-anlegg er et sprinkleranlegg der alarmventilen åpnes ved hjelp av et uavhengig deteksjonsanlegg. Deteksjonsanlegget er gjerne slik at to detektorer må gå i alarm for at sprinklerventilene skal åpnes. Hensikten med denne typen anlegg er få vannet raskt fram, samtidig som man er sikret mot uønsket utløsning.
• Vanntåkeanlegg, der 90 prosent av dråpene har en diameter mindre enn 1000 mikrometer (1 millimeter), målt i den groveste delen av dråpedusjen. Vanntåke er en oversettelse av det engelske begrepet watermist.
• Delugeanlegg er enten en selvstendig installasjon eller et tilknyttet delanlegg, forsynt med åpne sprinklerhoder eller spraydyser tilknyttet delugeventil eller et flerfunksjons styringsarrangement, som medfører at alle hodene leverer vann når anlegget utløses. Deluge kommer av fransk for flom. Dette er altså et «flomanlegg».
• Alternerende sprinkleranlegg, der rørnettet etter valg fylles enten med vann, luft eller ubrennbar gass, avhengig av omgivelsestemperaturen, slik at det fungerer som tørt anlegg i vinterperioden og vått anlegg i sommerperioden.

Noen steder egner ikke vann seg som slukkemiddel. Da kan skumanlegg eller gassanlegg brukes. Skumanlegg brukes i bygg eller rom med høy brannbelastning eller der det håndteres brennbare væsker og kjemikalier. Skummet legger seg som et beskyttende teppe i rommet og kveler brannen eller hindrer brannen i å spre seg.

Gassanlegg er blant annet brukt offshore, i maskinrom og i datasentraler. Slike anlegg med gass brukes der vann kan skade maskiner og datautstyr, eller vann ikke vil slukke brannen. Gassen kveler brannen, eller fortrenger oksygen som er nødvendig for at det skal brenne.

Vannet fra et sprinkleranlegg spres via spesielle dyser som kalles sprinklerhoder. Hodene kan monteres på ulike måter, og kan ha forskjellige spredemønster.

De vanligste sprinkleranleggene utløses direkte av varmefølere i sprinklerhodene. Varmefølerne kan bestå av enten smeltbare legeringer, eller glassampuller med væske som vil ekspandere under oppvarming og får ampullen til å sprekke. Utløsingstemperaturen varierer med bruksområde, men typisk ligger det rundt 70 °C.

Utløsingstemperaturen er angitt med farge på varmeføleren eller, ved bruk av smeltbare legeringer, andre steder på sprinklerhodet. Fargekodingen vil kunne variere mellom produsenter, men den amerikanske organisasjonen National Fire Protection Association (NFPA) har veiledere for fargekoding av varmefølere. Vanlige fargekoder for glassampuller er som følgende:

• Oransje – 57 °C
• Rød – 68 °C
• Gul – 79 °C
• Grønn – 93 °C
• Blå – 141 °C
• Lilla – 182 °C
• Sort – 204 °C og over

Sprinkleranlegg kan også utløses manuelt ved å åpne sprinklerventilen, eller indirekte ved hjelp av elektronikk («preaction-anlegg»), eller manuelt ved at en ventil åpnes.

Vannbehov og utløsningsmåte bestemmes etter en vurdering av brannrisikoen. Vannbehovet eller vanntettheten, er antall liter slokkevann som tilføres brannsonen per kvadratmeter og minutt, og inngår som en parameter i beregningsgrunnlaget for sprinkleranlegg. Enheten er vanligvis millimeter per minutt (mm/min).

Arealet det enkelte sprinklerhodet i et sprinkleranlegg skal forsyne med slokkevann, inngår som en parameter i sprinkleranleggets konstruksjon og beregningsgrunnlag. Et vanlig sprinklerhode dekker cirka 3×3 meter gulvflate.

• brann
• brannvern
• overrislingsanlegg

• NFPA – The Basics of Sprinkler Thermal Characteristics (Grunnleggende om sprinklerhoders termiske egenskaper)