Tabelltrekk er en metode for å beregne riktig skatt fra en arbeidstakers lønn.
En arbeidsgiver har plikt til å trekke forskuddsskatt fra arbeidstakeres lønn etter skattekortet deres. Slike skattetrekk gjøres enten med tabelltrekk eller med prosenttrekk.
Formålet med å bruke tabelltrekk eller prosenttrekk er at skatten skal bli så riktig som mulig, slik at arbeidstakeren ikke skal måtte betale restskatt eller ha mye skattepenger til gode. Etter å ha betalt restskatten (eller fått tilbake penger) vil den totale summen betalt i skatt være lik uavhengig av om man hadde tabelltrekk eller prosenttrekk.
Hvor mye skatt man skal betale, avhenger av hvor mye man tjener totalt gjennom hele året. Når man skal fastsette hvor mye skatt som skal trekkes fra lønna hver måned, må man altså gjette på hva den totale inntekten i løpet av året kommer til å bli. Med utgangspunkt i en arbeidstakers forventede årslønn, ulike fradrag og formue beregner Skatteetaten hvilken tabell som gir mest riktig skattetrekk av månedslønna. Alternativt kan en arbeidstaker selv oppgi forventet årsinntekt og bli trukket en fast prosent av lønna hver måned (prosenttrekk).
Arbeidstakeren kan selv velge mellom tabelltrekk eller prosenttrekk på Skatteetatens nettsider. Skattetrekkmetode kan endres flere ganger i løpet av et år.
Med tabelltrekk skatter man basert på den faktiske lønna man får hver måned. Fordelen ved tabelltrekk er at hvis lønna øker eller reduseres i løpet av året, skatter man automatisk av det nye lønnsnivået. Ulempen er at dersom lønna i en måned er veldig ulik andre måneder, kan tabellen gi et dårlig estimat på total årsskatt.
Tabelltrekk passer best for arbeidstakere som har stabil inntekt og kun én arbeidsgiver. Dersom en arbeidstaker har flere arbeidsgivere, er det vanligvis best om hovedarbeidsgiver bruker tabelltrekk, mens de andre arbeidsgiverne trekker etter prosentsatsen som står i arbeidstakerens skattekort.
Prosenttrekk betyr at arbeidstakeren trekker en fast prosentandel av en arbeidstakers lønn. Prosentsatsen er fastsatt av Skatteetaten basert på innrapporterte opplysninger om arbeidstakerens inntekt og personlige fradrag. Ved prosenttrekk blir det ikke automatisk justert for endringer i inntekt eller fradrag i løpet av skatteåret. Sannsynligheten for at en betaler for mye eller for lite skatt, er derfor høyere enn ved tabelltrekk. Prosenttrekk krever dermed mer oppfølging fra skattebetaleren for at skatten skal bli så riktig som mulig.
Prosenttrekk er hensiktsmessig for de som har variabel inntekt gjennom skatteåret, for eksempel deltids- eller sesongansatte, arbeidstakere som har en kombinasjon av fastlønn og provisjonslønn eller de som har mange arbeidsgivere.
Skatteetaten har utarbeidet flere ulike skattetabeller. Tabellen som en arbeidstaker får, tar hensyn til arbeidstakerens lønn, andre inntekter (for eksempel finansinntekter) og personlige fradrag. Hver tabell viser skatteprosenten ved ulike inntekter, og alle tabellene inneholder en høyere skatteprosent for høyere inntekter, slik at skatten automatisk justeres dersom lønna endres. Basert på hva man rapporterer i skattekortet, får man et tabellnummer for tabellen som har estimert rett fradragsnivå. Tabellnummeret står på arbeidstakerens skattekort.
Dersom skattebeløpet kun var avhengig av hvor mye man tjente, hadde det holdt med én tabell for alle arbeidstakere som viste lønn med tilhørende skattesats. Men fordi skatten også er avhengig av fradrag og andre inntekter, må man ha flere tabeller tilpasset dette.
Trekktabellene består av en lang liste med ulike månedsinntekter rundet av til nærmeste 100 kroner. Ved hver lønnssum står det en sum som viser hvor mye man skal skatte for å få en så riktig total årsskatt som mulig. Det er dette tallet arbeidsgivere bruker når de forhåndstrekker skatt fra en arbeidstakers lønn. Beregningene som er brukt ved utarbeidelse av trekktabellene, er basert på skattesatsen for månedsinntekten i ti og en halv måned fordi det er fratrukket én måned med feriepenger og en halv måned for desember.
Dersom en arbeidstaker bare skal skatte av lønnsinntekten og ikke har fradrag eller ekstrainntekt, slutter tabellnummeret på 000. Tabellserien som begynner på 8, er tabeller som tar hensyn til fradrag ved beregning av skattesatsene. De tre siste tallene i tabellnummeret forteller hvor mye fradrag det er tatt hensyn til. For eksempel betyr tabellnummer 8010 at skattesatsen tar hensyn til at arbeidstakeren har 10 000 kroner i fradrag mens tabellnummer 8130 betyr 130 000 kroner i fradrag. Tabellserien som begynner på 9, er tabeller som tar hensyn til at arbeidstakeren har flere inntekter som skal beskattes, for eksempel renteinntekter. Tabellnummer 9010 betyr at skattesatsen tar hensyn til at arbeidstakeren har 10 000 kroner i annen inntekt som skal beskattes.
Skatteetaten har også utarbeidet tabeller for tidsperioder kortere eller lengre enn én måned og spesialtabeller for blant annet pensjonister eller fiskere. Spesialtabellene er de tabellene som begynner på andre tall enn 8 eller 9.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.