Trikken den gang

Publisert av
Svar

Det var aldri forsiktige kyss den gangen. Ikke da. De forsiktige kyssene var alltid der noen timer før, eller kanskje bare en halvtime før, på trikken, jeg: sittende fast i små setninger som du omhyggelig hadde meislet ut allerede på trikkeholdeplassen:

– Det er ikke sikkert at jeg greier å holde meg til vi kommer hjem. Fortell meg hva du føler.


Og jeg fortalte deg nøyaktig hva jeg følte, men så sa du:
– Dette greiene her kan man ikke ta på alvor, kjenn hvor våt jeg er.

Det var et krav jeg etterkom, der på trikken, jeg stakk hånden min ned bak beltet ditt, under den svarte buksa, ned langs kanten av en svart, tynn truse.

– Det kommer til å gå så helvetes fort for meg når vi kommer hjem, sa du og presset ut mer saft mellom fingertuppene mine.

Så hvisket du at du hadde møtt blikket til en amerikansk marinesoldat på Aker Brygge for to dager siden, og han åt deg opp med blikket, du sugde ham med øynene, sa du, og alt dette mens trikken skjente og pep oppover linjene og du hveste:

– Han hadde ståkuk hele kvelden.
– Tror jeg ikke noe på. Ingen kan ha ståkuk hele kvelden, svarte jeg mens jeg onanerte deg og lot deg nesten komme i buksa. Du var faen ikke klok. Ikke jeg, heller. Vi var et prosjekt. Eller snarere et forprosjekt. En utredning med åpen konklusjon.

Arbeidsnotat om mat og sluttfaser

Publisert av
Svar

På en flekkete side i en av mine gamle notatbøker fra oktober 2010 står det med noe som antakelig er mørkegrønt blekk:

Kålrot
gulrøtter
paprika
løk
hvitløk
chili

Det står ikke noe om hva dette skulle brukes til.
Det kan ha vært hva som helst.

Et stykke tilbake i den samme hovednotatboken står det med svart fyllepennskrift datert den 23. april 2009, en replikkveksling:

– Vi blir aldri ferdige med dette, sier han.
– Nei, svarer hun, – og det pussige er jo at vi aldri begynte.

Mer står det ikke.
Hun kan ha vært hvem som helst.

Nattlige flygninger

Publisert av
Svar

Tirsdag.
– Hallo, har jeg kommet rett?
– Det vet jeg ikke, svarer han og kikker i taket med lukkede øyne.
– Dette er fra SAS.
– Jasså. Så sent? Klokken er to på natten.
– Du, vi skulle bare si at flyet er forsinket, sier den kvinnelige oppringeren.
– Jeg skulle ikke med noe fly.
– Jo, det skulle du. Hadde du lagt deg?
– Ja. Selvsagt. Spør alle i SAS om det?
– Ja. Jeg håper jeg ikke holder deg våken mens du burde vært i seng.
– Jeg er i seng.
– Ja, det er sant. Men flyet er forsinket.
– Jasså. Hvor mye forsinket er dette flyet?
– Det er litt uvisst å si. Men du kan sjekke inn hvis du vil. Utgangen er åpen.

Onsdag.
– Hallo, det er fra Norwegian.
– Jasså. Midt om natten? Klokken er snart tre, svarer han.
– Ja. Jeg… Vi har en kampanje på gang.
– Og hva heter den kampanjen?
– Den heter «Nå går jeg snart rett i lufta».
– Nåvel. Hvor lenge har denne kampanjen pågått?
– Siden bestandig. Hvordan har du det?
– Takk som spør. Flyselskapene er aktive natterstid.
– Ja. Jeg spurte hvordan du har det.
– Om jeg er flygedyktig?
– Ja.
– Ja. Er du?
– Ja. Vil du høre mer om kampanjen?
– Ja.
– Den er i samarbeid med Widerøe.
– Jasså.
– Du kan få overgangsbillett hvis du vil.

Torsdag.
– Hei. Det er Ryanair.
– Jasså. Trodde dere var i trøbbel?
Kvinnestemmen i den andre enden spisser munnen og slikker på ordene.
– Tja. Mener du disse flygningene fra Rygge? De betød ingenting for oss. Det kostet ingenting å kutte dem ut. Det var en feiltakelse. Håper du tror meg. Vi beklager.
– Hvordan har du du det nå?
– Takk, bra. Jeg har uniformen på. Skal jeg ta den av?
– Klokken er snart fire. Jeg snakket med Norwegian i går.
– Jasså. Hva hadde hun å si til godt? Du vet at vi er gode.
– Og billige. Og upålitelige.
– Vi har en kampanje på gang. Vil du høre om den?
– Dere rotet vekk bagasjen min en gang.
– Jeg har den her.
– Hva heter kampanjen?
– Den heter «Vi gjenopptar flygninger og stopper på signal.»

Fredag.
– Sov du? spør kvinnestemmen.
– Ja, lyver han.
– Det er fra Widerøe.
– Å gud. Nei. Ikke du. Hva vil du?
– Jeg vil bare si at vi har en kampanje.
– Hva heter den?
– Den heter «Opp og ned på alle steder, og vi kommer flere ganger i døgnet, og hvis du vil er vi veldig fleksible og vi venter alltid på deg med mindre du flyr med SAS».
– Det var et langt kampanjenavn. Når ble den lansert?
– Da vi fikk vite at du hadde snakket med Ryanair. De lyver. Fy faen, de lyver.
– De flyver.
– Du og disse ordspillene dine. Jeg husker dem godt. Du er ikke morsom. Eller, jo, kanskje litt. Vil du bli med?
– Norwegian sa at de samarbeidet med deg. Og klokken er snart fem.
– Det er ikke helt sant. Please. Husker du ikke at vi kommer til på steder der SAS ikke kommer til? Husker du alle de fine avgangene og landingene våre? Please.
– Si det en gang til.
– Please.
– Hvor lenge varer kampanjen?
– Kanskje til neste uke. Eller, nei. Kanskje til jul.
– Neste år?
– Hele neste år, når jeg tenker etter. Eller. Nei. Kanskje i tusen milliarder dilliarder år.