Hopp til innhold

Sotsji

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sotsji
Image

Flagg

Våpen

LandRusslands flagg Russland
FøderasjonssubjektKrasnodar kraj
Grunnlagt1838
Postnummer354000–354999
Retningsnummer862
Areal176,77 kvadratkilometer
Befolkning445 149[1] (2025)
Bef.tetthet2 518,24 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.65 meter
Nettsidesochi.ru/
Kart
Sotsji
43°35′07″N 39°43′13″Ø
Sotsji på Commons
Image
Sotsji sett fra Svartehavet

Sotsji (russisk: Сочи) er en by i Krasnodar kraj i Russland. Den ligger ved Svartehavet ved foten av Kaukasusfjellene. Sotsji var arrangørsted for Vinter-OL 2014 og Paralympiske vinterleker 2014. Byen hadde 445 149 innbyggere i 2025[1].

Historie

[rediger | rediger kilde]

Fra 700-tallet til 1600-tallet tilhørte området kongene av Georgia, som bygde et dusin kirker der. I bydelen Loo står ruinene etter en bysantinsk basilika fra 1200-tallet.[2] Fra 1600-tallet ble kysten dominert av Det osmanske rike. Etter Den russisk-tyrkiske krig (1828–1829) ble byen formelt avstått til Russland i Adrianopeltraktaten i 1829.

Byen ble grunnlagt i 1838 som fortet og bosetningen Aleksandrija (Александрия). Fortet fikk imidlertid det nye navnet Navaginskij (Навагинский) i 1839. Den russiske erobringen av Kaukasus fra 1700-tallet til 1864. Stammefolkene i Kaukasus sto lenge i mot den russiske erobreren, og tsjerkesserne var den folkegruppen som holdt ut lengst.[3][4][5] De fleste overlevende tsjerkessere etter den russiske erobringen ble tvangsflyttet til Det osmanske riket, det kan ha vært rundt 1 million mennesker og en betydelig andel (30-50 %) døde av sult, sykdom eller voldsbruk. Disse hendelsene har siden sent 1980-tall blitt omtalt som folkemord utført av tsarens regime. Tsjerkessernes sak ble kjent på nytt da Sotsji ble arrangør av olympiske vinterleker i 2014. Sotsji-området står sentralt i tsjerkessernes historie som det siste stedet der de opprettholdt motstand mot tsar-regimet; en stor del av de deporterte tsjerkesserne ble sendt med båt fra Sotsji. Ifølge tsjerkessiske aktivister er Krasnaja Poljana, der en en stor del av den infrastrukturen for OL ble oppført, en massegrav med flere tusen massakrerte tsjerkessere fra 1800-tallet.[6]

Under Krimkrigen ble det oppgitt av de russiske styrker, og ble ikke gjenoppbygd før i 1864 som utposten Dakhovskij (Даховский). I 1874 fikk utposten det nye navnet Dakhovskij Posad (Даховский Посад).

Byen fikk så navnet Sotsji i 1896. Det nye navnet er fra det ybiske språks navn på elven som renner gjennom byen, Soatsjsje (eventuelt fra det adygeiske språks versjon Sjatsja).

I Sovjetunionens tid utviklet byen seg til en svært populær kur- og badeby. Josef Stalin bygde seg en datsja der, og den regnes for å ha vært hans yndlingsdatsja. Den russiske stat har fremdeles et representasjonssted der, dit man av og til bringer utenlandske dignitærer.

Sotsji har mange hoteller, sanatorier og mineralbad.

Religion

[rediger | rediger kilde]

Frem til 1864 var Sotsji en rent muslimsk småby. De fleste muslimer var ubykher og shapsuger. Nå er Sotsji overveiende kristen, men med en muslimsk minoritet på anslagsvis 20 000 personer (adygher/tsjerkessere og andre østkaukasiere, tyrkere, tatarer og mindre muslimske grupper). Men byen har ingen moskeer.

Klima

[rediger | rediger kilde]

Sotsji og omegn har det varmeste klima i Russland. Snø er ytterst sjelden i lavlandet, ettersom gjennomsnittstemperaturen i de kaldeste månedene er 7 °C (januar og februar). I juli er gjennomsnittstemperaturen 23,3 °C. Somrene er lange og varme, noe som sammen med kildevell, grønnkledte fjell og fine strender langs Svartehavet gagner byens turistnæring. Vegetasjonen er subtropisk med palmer, blomster og parker.

Severdigheter

[rediger | rediger kilde]

Sør for sentrum finnes den høyt priste Dendrarijs botaniske hage med mange eksotiske planter. Utenfor byen ligger Dagomys teplantasje og nord for byen finner man det kaukasiske biosfærereservat, som UNESCO har oppført som del av verdensarven.

Byen har et delfinarium og mange sportsanlegg for tennis, fotball og svømming. Om vinteren er det skisport i fjellene noen få mil utenfor byen. Hver sommer holdes filmfestivalen «Kinotavr» i Sotsji.

Samferdsel

[rediger | rediger kilde]

Byen har en internasjonal flyplass (Adler-Sotsji lufthavn), havn og jernbaneforbindelse.

Olympiske leker

[rediger | rediger kilde]

Den 4. juli 2007 ble det avgjort at Sotsji skal arrangere Vinter-OL 2014 og Paralympiske vinterleker samme år. De to konkurrerende kandidatbyene var sørkoreanske Pyeongchang og østerrikske Salzburg.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 (på ru) Численность постоянного населения Российской Федерации по муниципальным образованиям на 1 января 2025 года, Moskva: Rosstat, 25. april 2025, Wikidata Q133797648, https://rosstat.gov.ru/storage/mediabank/%D0%A1hisl_MO_01-01-2025.xlsx
  2. ↑ «Византийский храм в Лоо». arch-sochi.ru (på russisk). 16. mai 2012. Besøkt 26. april 2026.
  3. ↑ Richmond, Walter (2013). The Circassian Genocide. Rutgers University Press. ISBN 978-0-8135-6067-0.
  4. ↑ Leitzinger, Antero (1996). Finskebukta til Beringstredet. Oslo: Det Beste. ISBN 8270102555.
  5. ↑ Grannes, Alf (1994). Etnisk nasjonalisme. [Oslo]: TANO. ISBN 8251832535.
  6. ↑ Catic, Maja (2015). «Circassians and the Politics of Genocide Recognition». Europe-Asia Studies. 10. 67: 1685–1708. ISSN 0966-8136. Besøkt 7. februar 2025.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sotsji&oldid=25754155»