Kvelning er en samlebetegnelse for tilstander der man får oksygenmangel fordi pusting eller utveksling av gasser i lungene blir hindret.

Faktaboks

Etymologi

av norrønt kvelja 'pine, plage'

Også kjent som
asfyksi, suffokasjon

Begrepet overlapper med asfyksi, anoksi og hypoksi, men ordet kvelning brukes oftest om tildekking eller sammenklemming av luftveiene og blodårer på halsen.

Dersom oksygenmangelen vedvarer, kan tilstanden føre til bevisstløshet, hjertestans og død. En kvelningssituasjon som er påført av en annen person, og som ikke fører til død, kalles et kvelningsforsøk.

Årsaker og mekanismer

Som dødsårsak brukes ordet kvelning oftest i forbindelse med drap, sykdomstilstander, selvmord eller ulykker hvor årsaken til oksygenmangelen er at luftveiene blokkeres slik at personen ikke kan puste, eller at blodårene på halsen klemmes sammen slik at hjernen ikke får blodforsyning.

Årsakene kan være:

  • sammensnøring av halsen (hengning, kverking)
  • tilstopping av luftrøret på grunn av et fremmedlegeme (for eksempel en matbit i halsen)
  • sykelig oppsvulming av slimhinner i luftveiene
  • nedpusting av vann (drukning)
  • tildekking av munn og nese
  • hindret åndedrett ved sammenpressing av brystkassen

Ordet kvelning brukes av og til også i forbindelse med oksygenmangel (hypoksi) av andre årsaker. Det kan skyldes innånding av gasser som fortrenger oksygen eller fremkaller akutt lungesvikt, en tilstand hvor gassutvekslingen mellom luftblærene (alveolene) i lungene og blodet er betydelig nedsatt. Se lungeødem og branngasser.

«Indre kvelning» eller «cellulær kvelning» brukes om tilstander hvor lungene fungerer normalt, og hvor oksygenmangelen i vevene skyldes giftstoffer som kommer over i blodet. Disse giftstoffene kan hindre blodets transport av oksygen (for eksempel karbonmonoksidforgiftning) eller cellenes evne til å utnytte oksygenet (for eksempel cyanidforgiftning).

Kvelning ved vold mot halsen

Ved manuell kvelning eller halsgrep virker ofte flere mekanismer samtidig. Alvorlig oksygenmangel og bevissthetstap kan oppstå raskt som følge av en kombinasjon av obstruksjon av luftveiene og redusert blodtilførsel til hjernen.

Luftveiene kan blokkeres ved at luftrøret presses oppover og innover, samtidig som tungeroten forskyves bakover og presses mot bakre svelgvegg. Dette fører til avklemming av svelget og hindret luftpassasje. Mekanismen skyldes altså ikke primært kompresjon av selve luftrøret.

Trykk mot halsen kan også føre til avklemning av halsens vener, noe som reduserer drenasjen av blod fra hodet. Dette medfører økt blodtrykk i hoderegionen og kan føre til redusert blodsirkulasjon og oksygentilførsel til hjernen.

Ved sterkere trykk kan også pulsårene på halsen avklemmes. Dette krever vanligvis et høyere trykk enn venøs avklemning, men kan føre til rask reduksjon av blodforsyningen til hjernen. Fullstendig avklemning av pulsårene kan medføre bevissthetstap i løpet av få sekunder.

Når hjernen mister tilførsel av oksygen, begynner hjernecellene å utvikle irreversible skader i løpet av få minutter. Halsgrep innebærer i tillegg en viss risiko for sjeldne refleksutløste hjerterytmeforstyrrelser som følge av trykk mot nerveknuter i halspulsårene.

Symptomer og tegn

Symptomene på kvelning er alvorlig åndenød, blåfarging av hud og slimhinner (cyanose), uklarhet eller bevisstløshet og kramper. Ofte kommer også småblødninger i hud og slimhinner (petekkier) under kvelningsprosessen. Slike er gjerne mest utbredte og tallrike ved sammenklemning av halsvenene som fører til at blodtrykket i hodet øker.

Cyanose

Cyanose (blåfarging av hud) skyldes oksygenfattig hemoglobin i vener og små blodårer (kapillærer). Fargeomslaget kan være lokalisert for eksempel til ansiktet ved trykk mot halsen. Da vil man ofte også se oppsvulming av ansiktshuden og slimhinner i luftveiene. Ved sammenpressing av brystets nedre del, er cyanosen lokalisert til hodet og øvre del av brystet.

Cyanosen kan forsvinne noen timer etter at døden har inntruffet, eller minutter etter at en kvelningssituasjon har opphørt hos en overlevende.

Petekkier

Petekkier er punktblødninger som oppstår ved bristning av små blodårer på grunn av høyt blodtrykk. Petekkier i øynenes bindehinner, munnslimhinnen, ansiktshuden og huden bak ørene, kalles «kvelningstegn» i rettsmedisinen selv om de ikke skyldes oksygenmangel.

Petekkiene skyldes forhøyet blodtrykk i hoderegionen på grunn av hindret venøs tilbakestrøm av blod til hjertet, mens pulsårene stadig fører blod til hodet. Så lenge pulsårene er åpne, vil blodtrykket i de tynnveggede venolene øke slik at det oppstår bristninger og bloduttredelser. Petekkier oppstår i løpet av sekunder og kan overleves. Hos overlevende forsvinner petekkier gjerne etter 2–3 døgn.

Petekkier kan utløses ved ytre vold, for eksempel trykk mot halsen eller sammenpressing av overkroppen. Enkeltvis er de imidlertid ikke et bevis for påført vold, da de også kan utløses av kraftig hoste, nysing eller ved bruk av bukpressen, som ved kraftig trykking ved toalettbesøk. Utbredte og tallrike petekkier, i kombinasjon med tegn til vold mot halsen som bloduttredelser og hudavskrap, gir sterke holdepunkter for påført kvelning.

Ved drap og selvmord kan petekkier sees i hoderegionen etter kvelertak og ved inkomplett hengning, det vil si at personen ikke har hengt fritt med hele kroppens tyngde, men hvilt mot underlaget med en del av kroppsvekten. Dette skyldes at halsvenene i større grad er blitt avklemt, slik at drenasjen av blod fra hodet er blitt forhindret, mens det fortsatt har blitt ført blod til hodet.

Skader hos overlevende

Hos ofre som overlever et kvelningsforsøk kan petekkier påvises i noen dager etter hendelsen. Ofrene kan også være hese og ha svelgvansker. Men fravær av synlige skader eller objektive funn utelukker ikke at personen har vært utsatt for et alvorlig halsgrep.

Andre tydelige tegn på livsfare er at personen har mistet bevisstheten, at det har oppstått kramper eller at det har vært spontan avgang av urin og avføring. Brudd av tungebeinet og av skjoldbrusken med omgivende blødning og hevelse forekommer og kan hos levende påvises ved innvendig undersøkelse av strupen (laryngoskopi) og/eller MR-undersøkelse av halsen. Skader på halskar er sjeldne, og kan påvises ved CT-undersøkelse med kontrastfremstilling av blodårer.

I alvorlige eller gjentatte tilfeller kan det oppstå invalidiserende hjerneskade. Det er begrenset kunnskap om potensielle langtidskonsekvenser av halsgrep.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg