Irak

Irak er i hovedsak et ørkenland. Over halvparten av landarealet består av ørken, med fruktbare områder ved de to store elvene Eufrat og Tigris, som renner gjennom landet fra kildene i Tyrkia. Vannet er en livsnødvendighet for Irak og et stridstema i regionen. På elveslettene er det belter av dyrket jord. Zagrosfjellene strekker seg inn i det kurdiske området i nordøst.

Under den andre Golfkrigen i 1991 ble oljebrønner stukket i brann, noe som fikk store miljøkonsekvenser. Det samme skjedde under krigen mot Den islamske stat (IS) i 2017.

Iraks planteliv varierer med regionene og er tilpasset det primært tørre klimaet. Skogene er i hovedsak borte på grunn av hogst og overbeiting. Helt i sør er det sumpområder med siv og gress. Disse ble under Baath-regimet langt på vei tørket opp fordi president Saddam Hussein ville fordrive folkegruppen ma'dan (også kjent som sumparabere) som bodde der, som straff for deres rolle i opprøret mot regimet hans i 1991. Dreneringen av området førte til ørkenspredning og økologisk katastrofe, og mange titalls tusen mennesker ble fordrevet.

Dyrelivet i Irak består vesentlig av mindre arter som gnagere og reptiler; blant større arter er klippegrevling og ørkengaupe, gullsjakal, gaseller og bjørn. Mer enn 400 fuglearter er observert.

• Les mer om Iraks geografi, planteliv i Irak, klima i Irak og dyreliv i Irak.

Irak er en av de mest folkerike statene i Midtøsten og mer etnisk og kulturelt sammensatt enn en del andre land i regionen. Kurdere utgjør om lag en firedel av befolkningen og har indre selvstyre i det nordlige Irak. Både disse og det arabiske flertallet er i overveiende grad muslimer. Kurderne er i all hovedsak sunnier, mens araberne er delt mellom sunnier og sjiaer, der de siste utgjør et flertall på rundt 60–65 prosent og dominerer i den sørlige delen av landet. Det er også andre små minoritetsgrupper som turkmenere, jesidier, shabaker, assyrere og andre.

Irak har i nyere tid gjennomgått store samfunnsendringer. Først var det utvikling knyttet til oljeutvinning tidlig på 1900-tallet, deretter sosial og økonomisk utvikling under Baath-regimet fra 1968. Baath-regimet nasjonaliserte Iraks olje og stod bak en omfattende utbygging av industri, helsesystem og utdanning, men partiet la aldri grunnlag for demokratisk utvikling.

Diktatur, kriger og sanksjoner satte landet tilbake økonomisk og sosialt. Som følge av den USA-ledede okkupasjonen fra 2003 ble Irak i mnage år etterpå preget av vold og konflikt.

• Les mer om Iraks befolkning og religion i Irak.

Grunnloven fastslår at Irak er en islamsk, demokratisk og parlamentarisk forbundsrepublikk. Landet er delt inn i 19 provinser. 4 av provinsene utgjør det selvstyrte Kurdistan-området i nord.

Nasjonalforsamlingen (Majlis al-Nuwwab al-Iraqiyy) består av 329 seter. 320 medlemmer velges direkte, mens 9 seter er reservert for minoriteter (5 for kristne og 1 hver for sabiske mandeere, jesidier, shabaker og feyli-kurdere). 83 av setene er også reservert for kvinner. Det avholdes valg hvert fjerde år. Siste valg var i 2025.

Presidenten, som for det meste har seremonielle oppgaver, utnevnes av nasjonalforsamlingen. Presidenten utnevner statsministeren.

Irak er er medlem av FN og FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken, og for øvrig av blant annet Den arabiske liga og OPEC.

• Les mer om Iraks politiske system og Iraks forsvar.

De sentrale delene av dagens Irak utgjorde oldtidens Mesopotamia. Siden ble landet lagt under en rekke ulike herskere, blant andre persere og mongoler. Størst innflytelse fikk araberne, som inntok landet fra 634 og innførte islam. Bagdad var sete for Abbaside-kalifatet fra 750 og sentrum for den såkalte gullalderen i islamsk kunst, kultur og vitenskap på 800-tallet. Riket ble etter hvert fragmentert, og fra 1534 styrte osmanene, som i lange perioder lå i konflikt med erkefienden safavidene i øst.

Som moderne statsdannelse er Irak en følge av oppløsningen av Det osmanske riket etter første verdenskrig da stormaktene etablerte nye stater. Området ble først styrt som et mandatområde av Storbritannia, før Irak ble en selvstendig stat i 1932 under kong Feisal. Monarkiet ble avskaffet ved et militærkupp i 1958, og nye kupp eller kuppforsøk fulgte frem til Baath-partiet tok kontroll med sitt ettpartistyre fra 1968.

I 1979 kom Saddam Hussein til makten og utviklet et styre der han i praksis styrte som en eneveldig diktator. Under Saddam Hussein gikk Irak til krig mot Iran i 1980, kjent som den første golfkrigen. Krigen sto om oljerike områder innerst i Persiabukta og var svært ødeleggende for begge land. I 1990 invaderte Irak nabolandet Kuwait og utløste den andre Golfkrigen i 1991. I 2003 invaderte USA igjen Irak og fjernet Saddam Hussein fra makten. Den amerikanske okkupasjonen varte til 2010.

Nabolandet Iran har ingen formell militær tilstedeværelse i Irak, men styrer en rekke sjia-militser som operer i landet. I årene etter USAs tilbaketrekning har spesielt spenningene mellom sjia- og sunnismuslimer vært tydelige i Iraks samfunnsliv. Politiske partier i stor grad fulgt religiøse skillelinjer. Fra 2014 tok jihadistgruppen Den islamske staten (IS) kontroll over store landområder nord i landet, inkludert storbyen Mosul. Med vestlig hjelp ble IS nedkjempet i 2017.

I årene etterpå har Irak opplevd en viss grad av stabilitet.

• Les mer om Iraks forhistorie (Mesopotamia), Persia (for tiden som følger), Iraks historie (for tiden fra islamiseringen) og Iraks samtidshistorie.

Irak har store naturressurser som særlig fra 1970-tallet, da oljeprisene steg, var grunnlaget for landets økonomiske modernisering. Det ble investert mye i utvikling av både industri og landbruk samt i militær opprustning. Avhengigheten av oljeeksport gjorde at de internasjonale sanksjonene på 1990-tallet rammet hardt, med forbud mot eksport av olje annet enn for å finansiere import av mat og medisiner. Matproduksjonen ble nedprioritert som følge av moderniseringen.

Irakisk økonomi ble ytterligere rammet av de tre Golfkrigene. Etter den amerikanske invasjonen i 2003 ble et storstilt program for økonomisk gjenoppbygging startet, først ledet av den amerikanske administrasjonen, deretter av irakiske myndigheter med internasjonal støtte.

Før krigen i 1980 var Irak den nest største økonomien i den arabiske verden etter Saudi-Arabia, med den nest største eksporten av olje. Gjenreisningen er i stor grad basert på økte inntekter fra petroleumssektoren.

• Les mer om økonomi og næringsliv i Irak og mynt, mål og vekt i Irak.

Irak har seks år gratis og obligatorisk grunnskole. Flere tiår med krig, politisk uro og manglende finansiering har svekket utdanningssektoren og redusert tilgangen til skolegang for mange barn. Det finnes mange universiteter i Irak, både offentlige og private.

Pressefrihet ble innført umiddelbart fra 20023, men irakiske medier bærer fortsatt preg av over 40 år med ulike former for autoritært styre. De fleste medier er knyttet til eller økonomisk avhengig av ulike politiske grupper, og mange irakere ser medier som propagandaverktøy for ulike interesser, snarere enn objektive informasjonskanaler. Internettdekningen henger etter de fleste andre arabiske land, og langvarig konflikt med mange internt fordrevne forstyrrer folks tilgang til medier.

Iraks kultur er preget av landets etniske sammensetning, særlig den arabiske og kurdiske, hvor sistnevnte har sitt eget språk, egne tradisjoner og kulturelle uttrykksformer. Landet har en rekke fortidsminner, og historiske og kulturelle verdier ble brukt i nasjonsbyggingen for å skape en irakisk identitet og stolthet.

Fra nyere tid har Irak frambrakt flere ledende kunstnere i den arabiske verden, blant annet poeter og skulptører.

• Les mer om skole og utdanning i Irak, medier i Irak, Iraks litteratur, kunst i Irak, musikk i Irak og teater i Irak.

• FN-sambandet om Irak
• Utenriksdepartementets landsider om Irak
• Om Irak hos Landinfo.no
• BBCs landside om Irak
• CIA World Factbook om Irak