Malawi

Malawis landareal er 94 280 kvadratkilometer. Landet ligger i den tropiske klimasonen, men variasjonene i høyde over havet og beliggenhet kan føre til store forskjeller i temperatur og nedbør over korte avstander. Lavereliggende strøk har hovedsakelig tropisk savanneklima med tørketid fra juni til september.

Malawisjøen er Afrikas tredje største innsjø og utgjør vel en femdel av landets samlede areal. Fiske, turisme og handelsvirksomhet er knyttet til sjøen. Det er muligheter for olje- og gassutvinning i innsjøen. Grensedragningen i den nordlige delen av sjøen er omstridt fordi Tanzania mener grensen bør gå langs en midtlinje i sjøen. Øyene Chizumulu og Likoma ligger i Mosambiks farvann, men tilhører Malawi.

Den naturlige vegetasjonen i Malawi er svært variert. På platåene vokser gress og eviggrønn skog. Langs Malawisjøen er det frodig sumpvegetasjon. I lavlandet er det tørr savanne i Shiredalen, for øvrig er det tropisk løvskog med mange akasiearter. Store deler av skogen er hogget ned fordi befolkningen trenger brensel og driver ulovlig hogst for salg av ved og tømmer. Frivillige organisasjoner driver miljøprosjekter, blant annet med norsk støtte. Dette omfatter arbeid for å forebygge flom, tørke og jordskred.

• Les mer om Malawis geografi og Dyreliv i Malawi.

Malawi har i dag over 22 millioner innbyggere og vokser med 2.6 prosent per år. Malawi er et av Afrikas tettest befolkede land med 236 personer per kvadratkilometer. Landet har en ung befolkning hvor om lag halvparten er under 18 år. Forventet levealder er 67 år.

Om lag 80 prosent av befolkningen bor på landsbygda og livnærer seg overveiende av jordbruk. Betydelig urbanisering øker presset på byene, det gjelder særlig Blantyre i sør med over 900 000 innbyggere og hovedstaden Lilongwe i sentralregionen med over en million. Malawi er utsatt for flom og tørke som i perioder gir alvorlig matmangel. Disse ugunstige værforholdene er blitt forverret av klimaendring. Tropiske sykloner bygger seg opp i Det indiske hav og beveger seg innover land i Mosambik og den sørlige regionen av Malawi med store ødeleggelser som følge.

Flertallet av befolkningen er av bantuopprinnelse. De største befolkningsgruppene er chewa, hovedsakelig bosatt i den sentrale delen av landet, lhomwe-gruppen i sør, yaoene som hovedsakelig er bosatt i sørenden av Malawisjøen, samt tumbukaene, som for det meste bor nord i landet.

Malawierne er generelt religiøse, og mange trossamfunn engasjerer seg jevnlig i samfunnsspørsmål. Sammenslutningen av trossamfunn, både kristne og muslimske, i Public Affairs Committee (PAC) markerer seg jevnlig gjennom såkalte hyrdebrev. PAC spilte en viktig rolle i overgangen til flerpartistyre midt på 1990-tallet. Nær 90 prosent av befolkningen er kristne, hvorav katolikkene utgjør 36 prosent og presbyterianerne 14 prosent. 12 prosent er muslimer.

Generelt er det små etniske og religiøse motsetninger, som sjelden kommer til uttrykk i voldshandlinger. Men ved politiske valg er etnisk og religiøs tilhørighet av stor betydning. Særlig to minoriteter har opplevd undertrykkelse og vold, homofile og albinoer.

Malawi er hardt rammet av hiv og aids. Fra et høyere nivå tidligere er om lag 10 prosent av befolkningen hiv-positive i dag.

Et stort antall barneekteskap har lenge undergravd myndighetenes satsing på utdanning. Lovendringer i 2015 om ekteskap, skilsmisse, familieforhold og menneskehandel har ført til at hundretusener av barn har vendt tilbake til skolen etter at ekteskapene deres er blitt annullert. Utviklingen hemmes imidlertid av at mange skolejenter fra fattige familier blir gravide og føder barn etter at de er blitt giftet bort eller tvunget ut i prostitusjon.

Kwacha (MWK) er landets valuta, og én kwacha utgjør 100 tambala. Engelsk er Malawis offisielle språk, og chichewa er landets nasjonale språk.

• Les mer om Malawis befolkning.

Etter forfatningen av 1995 er Malawi en republikk, der presidenten har vide fullmakter. Malawi hadde ettpartistyre fra uavhengigheten i 1964 og frem til 1994. Siden den gang har flerpartistyre vært praktisert. Lovgivende myndighet er lagt til en nasjonalforsamling med 229 medlemmer. Medlemmene velges for femårsperioder i enmannskretser. Presidenten har oppløsningsrett. Den allmenne stemmeretten er 18 år, man kan velges til Parlamentet ved fylte 21 år, gitt at man kan lese og skrive engelsk. For å kunne velges til president, må man være 35 år. Presidenten velges for fem år og kan gjenvelges én gang.

Da tidligere president Bingu wa Mutharika døde plutselig i 2012, overtok visepresident Joyce Banda presidentembetet. Hun grunnla sitt eget parti, People's Party (PP), da hun i 2010 ble ekskludert fra det daværende regjeringspartiet Democratic Progressive Party (DPP). Hun ble den første kvinnelige presidenten i landets historie og satt som president frem til valget i 2014 som hun tapte for Peter Mutharika, den yngre broren til Bingu wa Mutharika.

Administrativt er Malawi delt inn i tre regioner: den nordlige, den midtre og den sørlige. Regionene er videre inndelt i 28 distrikter. Lokalenhetene ledes for det meste av representanter utpekt eller godkjent av de sentrale myndighetene. Lokalvalgene i 2005 og 2010 ble avlyst og grunnloven endret slik at landets president bestemmer når det skal holdes slike valg. I september 2025 ble det avholdt valg til alle tre styringsnivåene i landet, president, parlament og distrikt.

• Les mer om Malawis politiske system.

Det finnes spor etter mennesker i dagens Malawi fra mer enn 50 000 år tilbake, og funn viser at det hovedsakelig var ulike bantustammer sørfra som befolket området frem mot middelalderen. Omkring 1500-tallet dannet befolkningsgrupper omkring Malawisjøen ett rike, et storsamfunn under navnet Maravi. På 1800-tallet ble området invadert av yaoer fra det nordlige Mosambik, samt av ngoni-folket, som særlig etablerte seg nord i landet.

I 1907 ble Malawi gjort til britisk protektorat under navnet Nyasaland. Kampen for selvstendighet begynte for alvor i 1944 med etableringen av Nyasaland African Congress (NAC), som kjempet for jordreform, stemmerett og selvstyre. Malawi fikk indre selvstyre i 1963 og selvstendighet den 6. juli året etter, med Hastings Kamuzu Banda som statsminister.

Malawi var i perioden 1964–1993 en ettpartistat under en politisk autoritær ledelse, og til forskjell fra sine nabostater hadde Malawi et nært samarbeid med apartheid-regimet i Sør-Afrika. Diktatoren Hastings Banda beholdt makten i 30 år, frem til det første flerpartivalget i 1994 etter en folkeavstemning året før der et flertall vraket ettpartistyret.

Selskaper fra Storbritannia og De forente arabiske emirater har fått konsesjon for leting etter olje og gass i Malawisjøen. Denne utviklingen har skjerpet tvisten mellom Malawi og Tanzania om hvor delelinjen i sjøen skal gå. Denne uenigheten har forstyrret forholdet mellom disse to landene siden de begge ble uavhengige av britisk kolonistyre tidlig på 1960-tallet. Malawi hevder at hele den nordlige delen av Malawisjøen tilhører landet. Tanzania på sin side krever at delelinjen skal gå langs midtlinjen i innsjøen som i den sørlige delen i grensen med Mosambik.

Når malawiske myndigheter standhaftig har hevdet sine opplevde rettigheter, skyldes det blant annet at Tanzania har store fordeler av innsjøene Victoria og Tanganyika, samt kystlinjen mot Det indiske hav. Malawi må derimot stole på sin ene store innsjø for vann, transport, fiske, sysselsetting og turisme. Når store deler av Malawis befolkning ikke har tilgang på elektrisitet, er det av stor betydning at Malawisjøen gir vann til Shire-elven sør i landet der vannføringen i flere lokale anlegg står for mesteparten av landets elektrisitetsforsyning.

• Les mer om Malawis historie.

Malawi er et av Afrikas minst utviklede land, med utbredt fattigdom og store sosiale og økonomiske problemer. Landet har svak næringsstruktur og få eksportvarer som kaffe. Det er en kronisk ubalanse i utenrikshandelen. Kostbar import beslaglegger store ressurser og bidrar til valutaproblemer og høye priser på basale produkter. Det fører til økte låneopptak fra utenlandske og nasjonale finansinstitusjoner, og derav store utgifter til betjening av lån. Samtidig som Malawi er avhengig av utenlandsk bistand, satser landets myndigheter på økte utenlandske investeringer. Fram til 2008 var Malawi ett av meget få afrikanske land som hadde diplomatiske forbindelser med Taiwan, ikke med Folkerepublikken Kina. Etter det diplomatiske skiftet har Kina overtatt og fullført flere utviklingsprosjekter påbegynt av Taiwan, herunder nytt parlamentsbygg i hovedstaden Lilongwe og et større veiprosjekt nord i landet.

Malawi har fruktbar jord og har i perioder kunnet øke eksporten fra jordbruk. Stor regnavhengighet og ensidig dyrking gjør imidlertid jordbruket sårbart overfor endringer i klima og priser på eksportmarkedet. Det siste gjelder særlig tobakk, som alene står for over halvparten av de samlede eksportinntektene. Malawi har siden 2015 hatt forbud mot eksport av mais og maisprodukter. En maisgrøt kalt nsima er den viktigste delen av dietten for flertallet av befolkningen. Landet er periodevis avhengig av matvarebistand utenfra.

Fiske er en viktig kilde til mat og arbeid. Særlig viktig er chambo, en fiskeart som tilhører tilapia-familien. Kjent for sitt hvite, smakfulle kjøtt, og som proteinkilde er den populær og gir god pris på markedet. På grunn av overfiske er bestanden redusert siden 1990-tallet.

Malawi har flere kjente mineralforekomster, men få gir grunnlag for kommersiell utvinning bortsett fra uran nord i landet. Gruven ble nedlagt på grunn av fall i uranprisene, men debatten om gjenåpning er i gang på grunn av økende interesse for atomkraftverk som energikilde. I senere tid er det oppdaget forekomster av sjeldne jordmineraler som brukes i elektronikkindustrien.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Malawi og Mynt, mål og vekt i Malawi.

Siden 1994 har grunnutdanning vært gratis i Malawi, og siden 2014 er den obligatorisk for alle under 18 år. De aller fleste barn i skolepliktig alder begynner sin utdanning, men frafallet er stort. Bare 48 prosent av barna fullfører grunnskolen, 22 prosent videregående opplæring (2022/2023). Landets fremste høyere utdanningsinstitusjoner er universitetene i hovedstaden Lilongwe, Blantyre og Zomba sør i landet, samt i Mzuzu i nord.

Til tross for omfattende fattigdom har Malawi en rik kulturarv. Dette gjelder byggeskikk, levesett og fortellertradisjoner med sang, dans og klesdrakt. En del kulturuttrykk var undertrykt under diktaturet fra 1964 til 1993, men er igjen blitt en del av den folkelige kulturen. Under diktaturet gikk mange av landets intellektuelle og forfattere i eksil. Siden har situasjonen bedret seg, men under Bingu wa Mutharikas styre fikk menneskerettighetene igjen trangere kår, særlig ytringsfrihet, og journalister fikk vanskelige arbeidsvilkår. Presidentskiftet i 2012 ga midlertidige forbedringer på disse områdene. Siden valget i 2020 har det vært er relativt liberalt regime med ytringsfrihet.

Malawi har et nytt ungt litterært miljø, med en aktiv forfatterforening og flere lokale forlag. En sentral skikkelse i landets litterære liv var forfatteren Steve Chimombo (1945–2015).

Musikken spenner fra tradisjonell musikk til moderne, vestlig orienterte slagere. I økende grad har landets radiostasjoner spilt utenlandsk musikk, og som en reaksjon på dette vedtok Parlamentet i 2016 en lov som pålegger radiostasjonene at 70 prosent av musikken de sender skal være av lokal opprinnelse. Samtidig ble det uttrykt håp om at malawiske musikere og sangere blir betalt royalties.

Teatertradisjon er viktig i Malawi, og selv under diktaturet ble sensitive spørsmål tatt opp og gitt en kunstnerisk form ved teatrene.

Landets to fremste dagsaviser er The Nation og The Daily Times, begge engelskspråklige og tilgjengelige i digital format på internettet. I tillegg utgis flere mindre aviser, mange av dem på chichewa eller andre lokale språk. Malawisk TV sender både på engelsk og chichewa.

• Les mer om Skole og utdanning i Malawi og Musikk i Malawi.

Malawi ble hovedsamarbeidsland for norsk bistand i 1996, og samarbeidet ble videreført og utvidet fra 2001. Norge er det eneste nordiske landet som er representert på ambassadørnivå i Lilongwe. Det norsk-malawiske utviklingssamarbeidet har særlig vært konsentrert om utbygging av helsetjenester og forvaltning av natur- og miljøressurser. Sentralt står også arbeidet for utvikling av styresett og demokrati og bedre vilkår for menneskerettighetene, med vekt på likestilling og kvinners rettigheter. Menneskerettsarbeidet gjelder blant annet bekjempelse av vold mot kvinner og kamp mot diskriminering av minoriteter, heriblant homofile.

Den politiske utviklingen og utstrakt korrupsjon i Malawi førte til at norske myndigheter i en periode stanset bistandsoverføringene, før de ble gjenopptatt i 2013. Den norske budsjettstøtten var knyttet til bærekraftig makroøkonomisk stabilitet og tiltak for fattigdomsreduksjon. Bare uker etter at den norske budsjettstøtten til Malawi ble gjenopptatt, ble det meste av bevilgningene frosset da det ble avdekket omfattende korrupsjon og tyveri av betydelige økonomiske midler i den malawiske sentraladministrasjonen, vanligvis omtalt som «Cashgate».

I 2014 ble Malawi det første pilotlandet for den norske regjeringens satsing på utdanning. I samarbeid med FN-organisasjonene UNICEF, UNFPA og Verdens matvareprogram bevilget Norge et stort beløp for en treårsperiode, med særlig vekt på støtte til jenters skolegang. Programmet omfattet også bistand til etterutdanning for lærere, skolemat, helsetjenester, tiltak mot kjønnsrelatert vold samt seksualitets- og rettighetsbasert undervisning.

• Afrika
• sørlige Afrika

• FN-sambandet om Malawi
• Utenriksdepartementets landsider om Malawi
• BBCs landside om Malawi