Manhattan

Bydelen inndeles i Downtown, Midtown og Uptown, og bortsett fra de sørligste delene av Downtown (sør for 14th Street) følger gatenettet et regelmessig mønster, der systemet til vanlig er nummererte avenues (langgater) og streets (tverrgater). De siste deles av Fifth Avenue i en vestre og en østre del, nummerert ut fra denne. Et brudd på symmetrien dannes av den gamle landeveien Broadway, som skjærer seg diagonalt gjennom nettet oppover fra Battery Park, Manhattans sørligste punkt.

Området omfatter den sørligste delen av Manhattan, og strekker seg fra Battery Park nordover til 34th Street. Ved Battery Park ligger Customs House (tollboden), bygd i 1901–1907 på samme sted som Peter Minuits Fort Amsterdam. I nordøst ligger finansdistriktet omkring Wall Street med fondsbørsen New York Stock Exchange – verdens største aksjemarked – samt flere store banker og forsikringsselskaper. Den eldste delen ble bygd i 1903 i gresk tempelstil.

Wall Street munner ut ved den protestantiske Trinity Church fra 1846. Den dominerte bybildet i sin tid med sitt 85 meter høye tårn, men er nå innestengt mellom skyskraperne, blant annet det 241 meter høye landemerket Woolworth Building fra 1913 i nygotisk stil, 28 Liberty Street på 248 meter og 40 Wall Street – også kjent som Trump Building – på 283 meter.

Tidligere lå også det store bygningskomplekset World Trade Center her, et kompleks med to 110-etasjes skyskrapere som var New Yorks høyeste bygninger med sine 417 meter. Komplekset ble fullstendig ødelagt i terrorangrepet 11. september 2001, som krevde 2977 ofre. Plassen der World Trade Center lå, fikk tilnavnet Ground Zero. Her ligger nå One World Trade Center (One WTC) som har 104 etasjer, og er akkurat like høyt som de tidligere bygningene. Antennen på toppen av One WTC bringer bygningen opp i 541 meter eller 1776 fot, som er et symbol på USAs uavhengighetsår (1776). I området ligger også National September 11 Memorial & Museum, tegnet av arkitektene Michael Arad og Peter Walker, som senter for minnesmerket Reflecting Absence. Her er også et kunstsenter, et kommersielt bygg og en undergrunnsstasjon. Senteret ble åpnet 21. mai 2014 og hadde over en million besøkende de tre første månedene.

Lenger nord ligger området Civic Center med rådhuset City Hall fra 1803–1812 i klassisk stil, Court House (tinghuset) og den 174 meter høye, hesteskoformede Municipal Building, bygd i 1908–1914. Nordøst for City Hall ligger Chinatown, den kinesiske bydelen, som har ekspandert nordover inn i Little Italy etter hvert som den italienske befolkningen har flyttet ut.

Videre nordover er i vest, på Lower West Side, Washington Square med New York University og Greenwich Village, fra gammelt av byens kunstnerdistrikt og i dag et fasjonabelt boligområde for særlig akademikere. I øst ligger Lower East Side, tidligere tett befolket av fattige sør- og østeuropeiske immigranter og jøder, senere hovedsakelig av puertoricanere og svarte. Her ligger blant annet gaten Bowery, som i 1870- og 1880-årene ble beryktet for sine danselokaler, ølsjapper, spillebuler og prostituerte – et område som siden 1990-tallet har vært gjenstand for gentrifisering.

Bydelen strekker seg fra 34th Street til 59th Street, og utgjør det viktigste forretningsstrøket på Manhattan. Rett sør for 34th Street ligger jernbanestasjonen Penn Station med Madison Square Garden, en av verdens største innendørsarenaer, og hovedpostkontoret. Videre nordover Times Square ligger storavisen New York Times' hovedkontor og Grand Central Terminal fra 1920, restaurert i 1998, omgitt av den moderne Pan Am Building på 246 meter og den 319 meter høye Chrysler Building med 77 etasjer, bygd 1930 i art deco-stil. Her ligger også de største hotellene; Waldorf Astoria, New York Hilton og Plaza; varemagasinene Saks og Macy's; og de mest eksklusive forretningene som Tiffany's. Ved Broadway ligger 41 ledende teatre, med like mange Off-Broadway og rundt 200 mindre Off-off-Broadway-teatre i tilliggende tverrgater, samt kinoer og restauranter.

Ved «millionærgaten» Fifth Avenue og 34th Street ligger Empire State Building på 102 etasjer og 381 meter, oppført i 1931 og lenge verdens høyeste bygning. Ved Fifth Avenue ligger også New York Public Library fra 1911 og den nygotiske St. Patrick's Cathedral fra 1879. Mellom Fifth Avenue og Sixth Avenue ligger Rockefeller Center, et 3–4 kvartaler stort kompleks av i alt 14 skyskrapere for teater, musikk, film, radio, fjernsyn og opplysningsvirksomhet, bygd i funksjonalistisk stil i 1930-årene, samlet om et nedsenket torg. Sentret omfatter blant annet RCA Building på 65 etasjer og 259 meter og teateret og underholdningslokalet Radio City Music Hall med 5960 sitteplasser. Nordvest for Rockefeller Center ligger konsertlokalet Carnegie Hall. Like ved rundkjøringen Columbus Circle ligger Hearst Tower fra 2006, tegnet av Norman Foster. Park Avenue kantes av moderne kontorkomplekser som Lever House og Seagram Building fra 1958, tegnet av arkitektene Mies van der Rohe og Philip Johnson, og den nyromanske St. Bartholomew's Church. Mot East River, ved 42nd Street, kneiser FNs hovedkvarter.

Bydelen danner den nordlige delen av Manhattan (nord for 59th Street), og domineres av den 3,5 kvadratkilometer (4 kilometer lang i nord–sørlig retning og 800 meter bred) store Central Park, New Yorks viktigste rekreasjonsområde. Upper West Side, på vestsiden av parken, er et forholdsvis blandet område både etnisk, sosialt og funksjonelt. Her ligger Museum of Natural History og lenger sør (nord for 63rd Street) det gigantiske musikk- og teatersentret Lincoln Center bygd i 1962–1966, som omfatter Metropolitan Opera House, Philharmonic Hall, American Ballet Theatre og et prestisjefullt konservatorium for scenekunst, Juilliard School.

Lenger nordvest ligger Columbia University, mausoleet Grant's Tomb, hvor USAs 18. president Ulysses S. Grant er gravlagt, og den episkopale Cathedral of St. John the Divine, påbegynt i 1892 og ment å skulle bli verdens største gotiske kirke. Nord for 72th Street kantes Hudsons østbredd av Riverside Park. Området øst for Central Park, Upper East Side, er hovedsakelig et velstående boligstrøk for hvite med eksklusive forretninger og restauranter. Langs «Museum Mile», på eller nær 5th Avenue mellom 82nd og 104th Street, ligger Metropolitan Museum of Art og Whitney Museum. Videre finner man kunstsamlingen Frick Collection og Guggenheim-museet, tegnet av Frank Lloyd Wright og bygd i spiral som ligner et sneglehus, og Museum of the City of New York. 125th Street er sentrum for forretnings- og fornøyelseslivet i Uptown.

Nord for denne, i Washington Heights, ligger City College of New York. Lenox Avenue er hovedgaten i Harlem lengst nordøst på Manhattan, som under Harlem-renessansen ble sentrum for jazz og afrikansk-amerikansk kultur. Den østlige delen av Harlem er til størstedelen befolket av puertoricanere, og kalles gjerne East Harlem eller Spanish Harlem. Manhattan er den mest tettbefolkede bydelen i New York.

Manhattan borough hadde 1 664 727 innbyggere i 2017, og var dermed New Yorks tredje største borough etter Brooklyn og Queens. Rundt 27 000 av disse bor utenfor øya Manhattan. Manhattan er dermed et av verdens tettest befolkede områder.

I 2013 ble det beregnet at 1,6 millioner personer pendlet til Manhattan hver dag for å arbeide. Dermed fordobles antallet mennesker på Manhattan i løpet av arbeidsdagen.

Ifølge US Census Bureau anser rundt 64 prosent av befolkningen på Manhattan seg som hvite, rundt 20 prosent som svarte, 13 prosent som asiatiske og én prosent som urbefolkning. 26 prosent anser seg som latino/hispanic, en kategori som overlapper med flere av de andre kategoriene.

Lenápe-folket, som opprinnelig bodde på Manhattan, kalte øya for Mannahatta (eller Manahatta), som betyr «øya med mange åser», etter de mange små åsene og knausene som særlig tidligere, men også nå, preger landskapet fra nord til sør.

Manhattan var opprinnelig befolket av lenápe-folket, senere også kjent som delaware, et folk som bebodde området rundt sørlige Hudson River, samt langs kysten av dagens Pennsylvania, Delaware og New Jersey. I 1524 seilte Giovanni da Verrazzano opp Hudson River, som lenápe-folket kalte Shatemuc, som første europeer, og i 1606 gjorde briten Henry Hudson det samme.

Da nederlenderne i 1624 anla en liten koloni på sydspissen av Manhattan, hadde de allerede i lang tid drevet pelshandel med lokalbefolkningen. Lederen for kolonisatorene, Peter Minuit, mente han hadde kjøpt rettighetene til øya i 1626 fra lokalbefolkningen for varer til en verdi av 60 gylden (cirka 700 g sølv). Men om lenápe-folket opplevde transaksjonen på samme måte, er tvilsomt.

I 1653 fikk kolonien nederlandske byrettigheter som Nieuw Amsterdam (Ny-Amsterdam). I 1664 ble Manhattan ble overtatt av engelskmennene og omdøpt til New York.

I de første årene med nederlandsk kolonisering på Manhattan levde de to folkene fredelig side om side, men midt på 1600-tallet endret dette seg. Lenápe-folket ble fordrevet stadig lenger nordover og mange døde av sykdommer som europeerne hadde tatt med seg over Atlanterhavet. Tidlig på 1700-tallet forlot de siste lenápe Manhattan. Flere av dem slo seg sammen og dannet det som ble kjent som Delaware-nasjonen.

• New York
• Terrorangrepet 11. september 2001
• USAs historie
• amerikanske urfolk