Vest-Virginia

Vest-Virginia er et ås- og fjellandskap med trange daler; nesten halve arealet dekkes av Appalachene, høyeste topp er Spruce Knob (1482 meter over havet) i øst. Elven Ohio danner vestgrensen.

Klimaet er fuktig kontinentalt; Charleston har 23,4 °C i middeltemperatur i juli, 1,1 °C i januar og 1010 millimeter nedbør. Rundt tre firedeler av arealet er dekket av skog, hovedsakelig løvtrær. Viktigste treslag er eik, bøk, valnøtt, kastanje og poppel.

Av innbyggerne er 91,5 prosent regnet som hvite, 3,7 prosent svarte og 1,9 prosent hispanic (2020). 48,7 prosent av befolkningen bor i byer eller bymessige strøk, mot landsgjennomsnittet på 80,7 prosent (2010). De største byene er hovedstaden Charleston og Huntington. Viktige institusjoner for høyere undervisning er Marshall University i Huntington (grunnlagt 1837) og West Virginia University i Morgantown (1867). Metodister, baptister og katolikker utgjør de største kirkesamfunnene.

Vest-Virginia sender to senatorer og tre representanter til den føderale kongressen i Washington D.C.

Vest-Virginia stod i 2021 for 0,36 prosent av USAs samlede brutto nasjonalprodukt, noe som plasserer dem på 41. plass av statene i USA (U.S. Department of commerce, 2021).

Bare seks prosent av arealet er oppdyrket; det produseres særlig høy, korn og epler. Husdyrhold er viktig, med mye storfe og fjærkre. Vest-Virginia er blant USAs største kullprodusenter. Det finnes også noe olje og naturgass; dessuten salt, sand- og kalkstein.

Kullforekomstene skapte tidlig grunnlag for en betydelig jern- og stålindustri, kjemisk industri og glassverk. Innskrenkninger i gruve- og tungindustrien har siden 1960-årene ført til stor arbeidsledighet og fraflytting, og det drives et bevisst arbeid for å tiltrekke ny industri.

Verdensberømt kurbadested finnes i White Sulphur Springs. Harpers Ferry, hvor John Brown gjorde sitt raid mot et føderalt våpenarsenal i forsøket på å væpne slavene for opprør i 1859, er i dag et nasjonalt minnesmerke.

I oktober 2022 var den sesongjusterte arbeidsledigheten i Vest-Virginia på 4,0 prosent, mot 3,7 prosent på landsbasis. Dette var en nedgang fra 4,3 prosent året før og toppnoteringen på 15,5 prosent i april 2020 (Bureau of Labor Statistics, 2022). Denne toppen er historisk sett kun slått av mars 1983 da ledigheten nådde hele 18,4 prosent.

De eldste spor etter mennesker i Vest-Virginia er noe uklare, men stammer trolig fra sabeltanntiger- og mammutjegere for om lag 14 000 år siden. Rundt år 9000 fvt. etablerte mindre folkegrupper seg her med basis i jakt, fiske og sanking. Yngre bosetninger, fra rundt 500 fvt. til 100 evt. finner man i områdene rundt Moundsville og hovedstaden Charleston. Senere preget en rekke ulike nordamerikanske urfolk området vi i dag kjenner som Vest-Virginia. De mest kjente stammene herfra er shawnee, seneca, mohawk og delaware. Cherokeene anså trolig ikke Vest-Virginia som deres bosetningsområde, men kun som jaktområde.

De første europeiske nybyggerne i området var franske. Senere la også britene krav på områder blant annet langs Ohio-elven. Den franske og indianske krig (1754–1763), en kolonikrig, avgjorde kolonimaktenes krav om landarealer til fordel for Storbritannia.

Vest-Virginia tilhørte Virginia til 1861, da staten ble splittet under den amerikanske borgerkrigen. De 40 vestligste fylkene (counties) stemte mot utmeldelse av unionen og dannet en statsregjering i Wheeling, og i 1863 ble Vest-Virginia opptatt som den 35. staten i unionen.

• USA
• USAs historie
• Delstater i USA

• US Census Bureau: QuickFacts: West Virginia