Anton Qvam

Anton Qvam var av bondeslekt og vokste opp på gården Mek (Kvam) i Bolsøy i Romsdalen. Han gikk sammen med Bjørnstjerne Bjørnson på borgerskolen i Molde og tok examen artium i 1853. Deretter arbeidet han som lærer i noen år før han begynte å studere jus ved universitetet i Christiania (Oslo) og ble jurist i 1862.

Avgjørende for hans fremtid ble oppholdet som huslærer hos brukseier David Andreas Gram på Helge-Rein-By bruk i Stod i Nord-Trøndelag i 1857–1859. Han giftet seg med brukseierens datter, kvinnesakskvinnen Fredrikke Qvam, som også hadde vært hans elev, i 1864. De kjøpte storgården Gjævran i Egge, og Qvam åpnet sakførerforretning i Steinkjer. Han fikk bevilling som høyesterettsadvokat i 1867.

I lokalmiljøet markerte Qvam seg under moderniseringsprosessen i fylket ved å grunnlegge Sparbu og Egge sparebank i 1872, og han var formann i direksjonen der i 1873–86 og i Stenkjær Dampskibsselskab.

Anton Qvam var medlem av herredsstyret i Stod fra 1867 og var ordfører i 1868–1869. Deretter var han ordfører i Egge i 1869–1885.

Via lokalpolitikken ble Anton Qvam valgt inn på Stortinget, hvor han representerte Nordre Trondhjems amt i 1874–1885, Søndre Trondhjems amt i 1885–1888 og i 1894–1897, og til sist Nordre Trondhjems amt i 1897–1903.

Qvam var formann i Protokollkomiteen i 1877–1879 og i Justiskomiteen i 1880–1888. Han var formann i den parlamentariske jurykommisjonen i 1882–1884 og medlem av straffelovskommisjonen i 1884–1889. I tingperioden i 1882–1885 var han president i Lagtinget og i 1886–1888 i Odelstinget.

På Stortinget markerte nordtrønderne seg med Qvam i spissen i den radikale fløy av opposisjonen, og Nordre Trondhjems amt fikk betegnelsen «det røde amt». Qvam gikk tidlig inn for målsaken og foreslo allerede i 1874 at oldnorsk og landsmål skulle innføres ved lærerseminarene. Dels under innflytelse av sin hustru gikk han inn for kvinnesaken ved tidlig å argumentere for kvinnelig stemmerett. Han argumenterte og for forslag om at kvinnene skulle være fullmyndige som gifte og at særeie skulle være det normale mellom ektefeller.

Under forfatningsstriden var han motstander av kongens bevilgningsveto og hevdet at han høyst hadde utsettende veto i grunnlovssaker. Qvam satte seg steilt imot enhver form for kompromiss i striden om parlamentarismen i 1884, og hans forhold til Johan Sverdrup ble etter hvert ambivalent.

Da Norges Venstreforening ble dannet i 1884, gikk Qvam inn for en sterk partiorganisasjon med et fast program og disiplin i rekkene. Han ble imidlertid utmanøvrert av Johan Sverdrup, men ble valgt til partiets nestleder under konstitueringen.

Da Sverdrup ble utnevnt til statsminister, overtok Qvam som leder av Norges Venstreforening i 1884–1889 og igjen i 1894–1896. Under splittelsen av Venstre i 1880-årene gikk han sammen med Jacob Lindboe inn for å radikalisere partiets unionspolitikk (Hamarresolusjonen) og ble en av det rene Venstres ledere.

Qvam oppnådde imidlertid aldri den lederposisjon han kanskje drømte om, men forble alltid nummer to i venstrehierarkiet. Først var han nummer to etter Johan Sverdrup, så under Johannes Steen og endelig under Otto Blehr. Årsaken til dette lå kanskje dels i hans radikalisme, dels i hans steilhet og manglende vilje til kompromiss. I ordskiftene kunne han være «brutal» ifølge motstandere i Høyre.

Parallelt med det politiske arbeidet gjorde Anton Qvam karriere som embetsmann. I 1885 ble han utnevnt til sorenskriver i Gauldal. I 1890 ble han lagmann i Frostating lagdømme, og fra 1894 var han amtmann i Nordre Trondhjems amt.

Anton Qvam ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1891 og til kommandør av 1. klasse i 1899. Han fikk storkorset i 1901.

• Et utvalg

• Om Juryen. Skal vi beholde Enevældets Embedsmands-Domstole eller skal vi gjenindføre vore Forfædres Folkedomstole?, 1884
• Strafretsplejen i forskjellige europæiske Lande, Lovudkastets System og Motiver til de enkelte Paragrafer, i Indstilling fra Jurykommissionen, 1885, Bilag 1 s. 143–368, Bilag 3 s. 467–511 og Bilag 4 s. 513–541 og 554–579
• Hvad vil Juryens Indførelse koste?, 1887 (først trykt i Dagbl. nr. 28/1885)
• Den norske Straffeproceslov af 1ste Juli 1887 med Kommentar, 1889
• Venstres Valgprogram. Foredrag, holdt i Trondhjems liberale Forening den 17de August 1891, 1891
• utg. Olaf H. Qvam: Efterladte blade, 1894

• Etterlatte papirer

• Anton og Fredrikke Marie Qvams private arkiv finnes i Gunnerus-biblioteket, UBT (Privatarkiv nr. 3)
• en del brev finnes også på Gjævran gård og i Steinkjer museum

• Norges historie fra 1815 til 1905
• Liste over Norges statsministre
• Statsråder i Norge

• Kirkhusmo, Anders: Ole Anton Qvam i Norsk biografisk leksikon.
• Koht, Halvdan: biografi i Norsk biografisk leksikon 1, bind 11, 1952.