gråt

Før gråten kommer, har det trolig bygget seg opp en indre spenningstilstand i kroppen som er knyttet til en økt aktivering av det sympatiske nervesystemet. Det kan kjennes som et ubehag i mellomgulvet, et økt trykk i brystet og en klump i halsen.

Når gråten kommer, aktiveres det parasympatiske nervesystemet, som gir en spenningsreduksjon blant annet ved at pustefrekvens og puls senkes, og stresshormoner (endorfiner og kortisol) skilles ut fra kroppen. På denne måten kan gråt og tåreproduksjon ha en beroligende effekt, og gi en følelse av lettelse, eller «renselse», etter at gråten opphører.

Hos personer som gråter på grunn dypt negative følelser, som eksempelvis av sinne eller utmattelse, vil det sympatiske nervesystemet være aktivert over en lengre periode. Som følge forblir kroppen anspent og hjerte- og pustefrekvensen forblir forhøyet. Dette kan slite ut personen og tappe kroppen for krefter.

Gråt som uttrykk for tristhet og sorg utløser ofte støtte, omtanke og trøst fra andre. Ved at speilnevroner aktiveres i hjernen, kan gråt ha en smitteeffekt på samme måte som latter har.

Å gråte for uttrykke følelser er mest utbredt blant små barn, og avtar gradvis frem mot 20-års alderen, med et lite oppsving i puberteten, særlig hos jenter. Det er klare kjønnsforskjeller mellom gutter og jenter gjennom tenårene, og studier viser at kvinner i vestlige land gråter to til fire ganger hyppigere enn menn.

Dette kan skyldes både genetiske og kulturelle forhold, som forskjeller i hormoner, ulike sosialiseringspraksiser, normative kjønnsroller og kulturelle føringer. Eksempelvis er det ikke uvanlig at gråting er mindre sosialt akseptert hos gutter enn det er hos jenter.

Studier viser at mennesker som gråter i passende doser blir oppfattet som mer sympatiske, vennlige og mindre aggressive enn andre. I moetsetning forbindes overdreven og hyppig gråt med emosjonell ustabilitet.

Noen studier har vist at personer som enten er høy på personlighetstrekket nevrotisisme eller som har mye empati, gråter mer enn andre. I motsetning til dette vil mennesker som sliter med å sette ord på egne følelser (aleksitymi) gråte mindre. De opplever også mindre positiv effekt av å vise tristhet utad.

Gråt kan være et uttrykk for fysisk smerte eller andre ubehagelige, emosjonelle tilstander, som stress, skyldfølelse, frykt, frustrasjon eller sinne. Gråting kan også være et resultat av emosjonelt nedstemthet, depressive tilstander eller kompliserte sorgreaksjoner.

Gråt kan også utløses av å bli sterkt beveget, rørt, stolt eller takknemlig. Eksempelvis kan dette være å motta anerkjennelse eller applaus, oppleve noe vakkert og stemningsfullt, holde et nyfødt barn i armene eller kjenne på nasjonal stolthet over et idrettsprestasjon.

• sorg
• følelser
• tåreapparatet

• Ekman, P. & Friesen, W. V. (2003). Unmasking the face. A guide to recognizing emotions from facial clues. Cambridge: Malor books.
• Nelson, K. J. (2005). Seeing through tears: crying and attachment. New York: NY: Routledge.
• Hasson, O. (2009). Emotional tears as biological signals. Evolutionary Psychology, 7, 363-370.
• Normann-Eide, T. (2020). Følelser – kjennetegn, funksjon og vrangsider: Oslo: Gyldendal
• Provine, R. R., Kronsnowski, K. A., & Brocato, N. W. (2009). Tearing: Breaktrough in human emotional signaling. Evolutionary Psychology, 7, 52-56.
• Vingerhoets, A. J. J. M. (2013). Why only human weep. Unraveling the mysteries of tears. Oxford: UK: Oxford University Press.
• Rottenberg, J., Bylsma, L. M. & Vingerhoets, A. J. J. M. (2008). Is Crying beneficial? Current Directions in Psychological Science, 17, 400-404.
• Vingerhoets, A. J. J. M., van der Ven, N. & van der Velden, Y. (2016). The social impact of emotional tears. Motivation and Emotion, 40, 455–463.
• Walter, C. (2006). Why do we cry? Scientific American Mind, 17(6), 44-51.