pannekake

Pannekaker kan brukes som forrett og hovedrett. De kan for eksempel ovnsbakes og gratineres, fylt med ingredienser som ost, skinke, asparges og skalldyr. I Mellom-Europa kuttes pannekaker ofte i strimler og brukes som suppegarnityr.

Søte pannekaker brukes i hovedsak som dessert, ofte med strøsukker, syltetøy, smeltet sjokolade eller iskrem. En norsk tradisjon er å fylle pannekakene med nyrørte blåbær. En variant av søte pannekaker er amerikanske pannekaker, som serveres til frokost i USA, gjerne med lønnesirup. I Frankrike serveres crêpes ofte som fastfood.

Pannekaker har ellers mange likhetstrekk med norsk takkebakst, som sveler, lapper, lomper og lefser.

• Frankrike: Crêpes. Svært tynne pannekaker som serveres med ulike typer topping, ofte sukker. En av verdens mest kjente desserter er Crêpes Suzette, der pannekaken varmes i en saus av appelsin, sukker og sitruslikør, før den flamberes med likør eller konjakk. I Bretagne er galette en spesialitet, og denne tykke, ovnsbakte pannekaken kan fylles med ulike typer garnityr og serveres både som middag og dessert.
• Russland: Blinis. Små, tykke pannekaker laget på bokhvete, som serveres som fingermat eller forrett. Ofte serveres blinis med rømme og russisk kaviar.
• Østerrike: Kaiserschmarrn. Navnet betyr «keisersøl», og pannekaken lages med rommarinerte rosiner og serveres oppskåret i biter.
• Danmark: Æbleskiver er en krysning av pannekake og bolle som stekes i munkejern.
• Ungarn: Gundel-pannekake er en ungarsk spesialitet som er oppkalt etter kokken Károly Gundel.
• Mexico: Tortilla er en maispannekake som står sentralt i meksikansk matkultur, og som brukes til taco og burrito.
• USA: Amerikanske pannekaker er små og tykke og serveres gjerne til frokost. Ofte serveres pannekakene i en liten stabel med lønnesirup på.
• Kina: Jian Bing er en pannekake som fylles med kjøtt, saus og grønnsaker. Dette er en svært populær streetfood i kinesisk matkultur og spises gjerne til frokost.
• Etiopia: Injera er en surdeigspannekake som står sentralt i etiopisk matkultur.

Pannekaker har lange tradisjoner i Norge. Under slaktingen i det gamle bondesamfunnet var det om å gjøre å bruke blodet fra dyret, og da ble det gjerne laget blodpannekaker. Tirsdagen før fasten ble kalt feitetirsdag, da var det vanlig å servere pannekaker, for eksempel fleskepannekaker. Dette er en skikk som har holdt seg frem til i dag, ikke bare i Norge, men også i andre deler av verden. I Storbritannia kalles tirsdagen før faste for Shrove Tuesday eller pancake day.

I etterkrigstiden ble pannekaker hverdagsmat i Norge, ofte servert sammen med ertesuppe. Pannekaker er fremdeles en vanlig middagsrett i Norge, selv om en del mener retten er en dessert.

Man vet ikke nøyaktig når pannekaker ble vanlig i Norge, men det er naturlig å se retten i sammenheng med tradisjonell takkebakst, som har vært vanlig i Norge siden middelalderen.

I litteraturen finnes det flere henvisninger til pannekaker som viser at det var en kjent rett allerede på 1700-tallet.

• I skuespillet Erasmus Montanus (1723) skriver Ludvig Holberg «Jorden er flat som en pannekake».
• I Christopher Hammers Norsk Kogebog (1793) er en oppskrift på fleskepannekaker.
• I Asbjørnsen og Moes folkeeventyr (1845–1848) finnes eventyret om Pannekaken.
• Aasmund Olavson Vinje beskriver i Ferdaminne (1860) et besøk på Kongsvoll på Dovre: «Tru her kunde vera raad til at faa seg ei Pannekake».
• Henriette Schønberg Erken har fem oppskrifter på pannekaker i Stor kokebok (1914).

• Verdens største pannekake ble laget i 1994, i byen Rochdale i Manchester. Pannekaken var 15 meter i diameter og veide 3 tonn. Ifølge Manchester Evening News var lokalbefolkningen mer imponert over størrelsen enn av smaken: «It did taste awful but had to try some. Was a brill day!»
• I byen Olney i Buckinghamshire arrangeres et årlig pannekakeløp, som har vært arrangert siden 1445. Løpet er på 380 meter og er kun for kvinner. Deltakerne løper iført forkle og skaut, med en stekepanne med pannekake i hånden.

• dessert
• norske mattradisjoner
• takkebakst